Fornuft og følelser
Av Henrik Sundt.
Overskriften er inspirert av Jane Austen’s roman «Sense and Sensibility» som er blitt filmatisert en rekke ganger, der versjonen fra 1995 med bl.a. Emma Thompson, Kate Winslet og Hugh Grant kanskje er den mest kjente. Boken topper neppe nattbordene rundt omkring, men selv om temaet kanskje faller litt utenfor den daglige «core business» er det vel verdt å dvele litt ved.
Grunnen er ganske enkel at følelsene lett kan ta overhånd og koste en eier til dels betydelige summer i et avgjørende øyeblikk der bedriften skal avhendes. Dette gjelder særlig der generasjonsskifte er en viktig årsak til at en bedrift får nye eiere – og generasjonsskifter blir det bare flere og flere av i takt med at de fyldige etterkrigskullene går over i pensjonistenes rekker.
Rydd i eget sinn først
Livet byr på mange små og noen få virkelig store beslutninger. Én av de store er salget av din egen virksomhet som du har jobbet i «i alle år» og som du kanskje overtok etter din far. Dine barn var tiltenkt å ta over, men så valgte de en annen (og mindre?) krevende karrierevei. Skriften på veggen er klar og tydelig: Det er på tide å finne nye eiere til din egen bedrift.
Vi opplever et bredt spekter av emosjonelle betraktninger hos våre klienter som er i en slik situasjon, og det beste rådet vi kan gi er å gå inn i en salgsprosess med ro i sjelen og fred med familien. Det å gi seg i kast med en komplisert og tidkrevende affære som man dypest sett også kanskje mangler motivasjon for, bærer lett galt av sted. For er det én ting som blir kostbart, så er det å la være å signere en ferdigforhandlet og omforent avtale fordi man plutselig fikk «second thoughts». Bortsett fra at det da kommer en god del regninger på bordet fra advokater, rådgivere etc. så etterlater man seg et inntrykk av vinglete og useriøs adferd. I slike tilfeller (som heldigvis ikke er så mange!) anbefaler vi dessuten våre klienter å vente noen år med å gjøre et nytt salgsfremstøt i markedet – og tiden går… Sentimentalitet kan ha en høy pris, og rådet er derfor at man bruker nødvendig tid på å la problemstillinger modnes ordentlig først.
Generasjonsskifte
Generasjonsskifte er ikke nødvendigvis aldersbetinget men kan også være et spørsmål om timing opp mot egen utvikling, bedriftens livssyklus og bedriftens økonomiske tilstand. Et vellykket eierskifte tar tid og krever profesjonell bistand. Et godt eierskifte vil i mange tilfeller være et konkurransefortrinn; virksomheten får ny giv og nye impulser som kan bringe den videre.
Et generasjonsskifte er en god anledning til å gjøre opp status: Er det mest hensiktsmessig å videreføre bedriften i familien, eller blir oppgaven for stor og krevende for kommende generasjon slik at det er bedre å få inn nye eiere? Det siste vil kunne gjøre forvaltning og fordeling av familieformuen enklere, samt kunne bidra til bedre likviditet og diversifisering av egen investeringsrisiko. Dersom det er mest aktuelt å ta inn nye eiere, er det viktig å finne noen som også kan tilføre virksomheten ressurser som er komplementære med familiens. Hvis bedriften er best tjent med å få inn eksterne krefter forut for et eierskifte, er det viktig at man tydelig definerer rollen(e) disse skal ha; ledelse, styreplass etc.
Bondeanger?
Noe av det dummeste man kan gjøre er å se seg for mye tilbake. Hvis salgsprosessen var godt strukturert, pris og vilkår fair og beslutningen du tok om å selge fremsto som riktig der og da, så har det ingen hensikt i å titte for mye i sladrespeilet. Gjort er gjort, spist er spist.
For å avslutte der jeg begynte, i den litterære verden, så kan følgende lille vers stå som en Ibsensk beskrivelse av hva ingen av oss ønsker å høre når vi skal gjøre opp regnskap overfor tidligere og kommende generasjoner.
Mor Åse til Peer Gynt:
«Hva har slekten nu tilbage
fra din farfars velmaktsdage?
Hvor er skjeppene med mynt
efter gamle Rasmus Gynt?»